Insektbestøvning

er en presis bestøvningsmetode og færre pollenkorn spres ut i luften enn ved vindbestøvning. Jo
mer spesialisert og effektiv bestøvningen er, jo færre pollenkorn blir produsert og spredt.
Den største variasjonen i pollenkornenes utseende finner vi hos insektbestøvede planter. Pollenkornene
hos disse har ujevn overflate, gjerne med pigger, klumper eller striper. De er runde eller avlange og
hos noen, som lyngfamilien, henger fire pollenkorn sammen i en tetrade som spres som en enhet.
Hos insektbestøvede planter er pollenkornene ofte klebrige og henger lett sammen i grupper og på
insektkroppen. Dette fører til at pollenkornene spres dårlig med vinden, og at de dermed heller ikke
blir fraktet over lange avstander.

Noen planter har lukkede blomster – de er kleistogame – og sørger selv for bestøvningen. Dette
gjelder kornslagene bygg, havre og hvete, som alle slipper lite pollen ut i luften. Rug har, som resten
av gressfamilien, vindbestøvning. Selv om vi finner både selvbestøvende og vindbestøvende arter i
gressfamilien, har alle samme type pollenkorn. Kornslagene skilles imidlertid fra villgressene ved å
ha større pollenkorn.

Pollen fra åpne blomster blir lettere spredt i luften enn pollen fra blomster med skjulte støvbærere.
De fleste urter har insektbestøvning og er derfor dårligere representert enn treslagene i pollenanalytiske
undersøkelser fra myrer og vann.