Arkeologiske forskningsmetoder
Arkeologi er et humanistisk fag som
benytter seg av humanistisk teori og metodikk i sin
forskning. Arkeologi er også et objektorientert
fag med sterk tilknytning til ulike kategorier
museumsgjenstander og -materiale. Det er også
et feltfag ettersom en betydelig del
av den arkeologiske virksomheten går ut på
å fremskaffe nye data og kilden for nye data ligger
ute i terrenget.
Store mengder nytt arkeologisk materiale fremkommer
hvert år. Den langt overveiende delen av dette
kommer for dagen fordi det dispenseres fra Kulturminnelovens
fredningsbestemmelser knyttet til det enkelte kulturminne.
Dette skjer i forbindelse med at utbyggingstiltak iverksettes
i områder der det finnes fredetet kulturminner.
Det er Riksantikvaren som er overordnet
myndighet i slike saker, men det er fylkeskommunene
som forbereder sakene og landsdelsmuseene som foretar utgravningene dersom det blir aktuelt. Utgravninger
som er kommet i stand på denne måten kaller
vi gjerne forvaltningsprosjekter. De
er organisert som eksternt finansiert oppdragsforskning.
Det finnes også det vi kan kalle "rene"
forskningsprosjekt der forskeren selv
setter igang en utgraving for å avklare problemstillinger
knyttet til egen forskning. I forbindelse med slike
prosjekter må det også søkes om dispensasjon
fra fredningsbestemmelsene.
Vi skal ikke gå videre inn i arkeologiens rent
forskningsmessige teori og metode, men se litt mer på
de vanligste arbeidsmetodene knyttet til gjennomføring
av forvaltningsprosjekter innen oppdragsforskningen.
Vi har allerede belyst feltmetodikken og skal nå
se litt på metoder knyttet til bearbeiding av
materialet.
|
