Skipshelleren
Ein klassisk forhistorisk funnstad
Helleren før utgraving
Utgraving
Kva fortel så dette funnet?
-om utstyr og reiskap
-om levemåte
-om naturtilhøve
-datering
-menneska og bruken av helleren

-når på året budde dei i Skipshelleren?
Utfyllande litteratur
Legg til data i Miljølæres kulturbase

 

vaksdal

Skipshelleren ved Straume

Utgravingane

Då utgravingane tok til, støytte arkeologane først på leivningane etter dei som sist hadde halde til her. Under grastorva var det mørk jord blanda med kol. Her vart funne store mengder dyrebein saman med reiskapar som ein pilespiss av jern, to pilespissar av bein og ein fiskekrok av bein. Spikrar og eit bryne har nok hamna her i nyare tid.

Under dette øvre laget, kalla lag 1, følgde eit lag med mykje småfallen stein, der det og vart funne dyrebein og eit par keramikkbitar.

Neste laget ein kom ned på, lag 3, var derimot nærpå steinfritt. Her vart funne ulike reiskapar av bein, mellom anna fiskekrokar. Dyrebein var det helst lite av.

Funna du ser innteikna er:
a. Øks av grønstein. b. Pilespissar av bein. c. Pilespissar av flint, kvarts og skifer. d. Pilespiss av jern. e. Fiskekrokar av bein. f. Harpunar og lysterspissar av bein. g. Beinspissar med mothake. h. Keramikkbitar. i. Fiskesøkke av kleberstein. k. Smykke eller kniv av svinetann. l. Skinnskraper av flint.
Årstala til venstre viser kor langt tilbake i tid dei ulike laga går. Tidfestinga er basert på 14C-dateringar av bein, men her er alderen omrekna til vanlege kalenderår.

Vidare ned kom arkeologane på eit fjerde lag. Dette laget var lysegrått og nær på eit samanhengande skjel-lag, samansett av knuste skal av skjel og strandsneglar, blanda med dyrebein og jord. I dette laget vart det dessutan funne mange beinreiskapar, mellom anna harpun- og lysterspissar, pilespissar og fiskekrokar, av flint, kvarts og skifer vart her funne ein kniv, økser og pilespissar.

Under skjel-laget kom det fram eit femte lag, mørkt på farge og samansett av stein og sand. Her vart funne litt dyrebein, men berre få beinreiskapar.

Nedst i avfallsdungen låg eit nytt skjel-lag, lag 6, med liknande samansetjing som lag 4. Dette laget låg stort sett rett på hellerbotnen og markerte såleis slutten på avfallsdungen. I tillegg til skal av skjel og strandsnegl og dyrebein vart her funne ei mengd beinreiskapar, t. d. harpun- og lysterspissar, pilespissar, fiskekrokar, garnnåler, prenar og slagstokkar.

Enkelte stader i avfallsdungen kom det fram endå eit lag under skjel-laget før ein nådde hellerbotnen. Dette sjuende laget var heilt fritt for skjel og strandsnegl, men elles var bein- og reiskapsfunna av same slag som i lag 6. Avfallsdungen var, sjølv etter å ha lege samanpressa i fleire tusen år, på det meste 1,7 m djup.

Snitt gjennom avfallsdungen som syner lagdelinga 1-7 saman med teikningar av dei dominerande reiskapsformene i kvart lag.