Skipshelleren
Ein klassisk forhistorisk funnstad
Helleren før utgraving
Utgraving
Kva fortel så dette funnet?
-om utstyr og reiskap
-om levemåte
-om naturtilhøve
-datering
-menneska og bruken av helleren

-når på året budde dei i Skipshelleren?
Utfyllande litteratur
Legg til data i Miljølæres kulturbase

 

vaksdal

Skipshelleren ved Straume

Ein klassisk forhistorisk funnstad
av Arthur Fasteland

I 1929 kom det brev til Bergens Museum frå to av grunneigarane på garden Straume i Vaksdal om at det var funne kolrestar, bein og skjel under ein heller. Saman med det eine brevet kom det også ei kasse med bein, skjel og jord frå helleren. Funnet verka svært interessante og Bergens Museum sette i gang prøvegravingar allereie sommaren 1930. Året etter vart undersøkingane utvida og seinare professor Johannes Bøe, som stod for arbeidet, hadde dette året med seg fem studentar som medhjelparar. Helleren er i dag ein av dei klassiske arkeologiske funnstadene i landet vårt. Namnet skal ha samanheng med at helleren i tidlegare tider vart nytta som opplagsstad for båtar om vinteren. Skipshelleren ligg på sørsida av den stride tidvatnstraumen Øvre Bolstadstraumen, som bind saman dei to fjordarmane Bolstadfjorden og Vikafjorden.

Skipshelleren. Foto: Helge Sunde.

Skipshelleren er så store at han slett ikkje ser ut som ein heller, i alle høve ikkje på avstand. Først når ein står inne i helleren, merkar ein det tørre hellergolvet som på det meste strekker seg heile 15 m frå bakveggen og ut til dråpefallet. Helleren er omlag 30 m lang. Hellertaket, som skyt fram frå den loddrette hellerveggen 20-30 m høgare oppe, får ein først auge på når ein legg hovudet bak på nakken.