Dei nye funna på Haugland

- funna frå yngre steinalder (neolitikum)

Klare diagnostiske funn fra tidlig- og mellomneolitikum (5200-4700 BP og 4700-4000/3800 BP) er tangespisser av A-typen, snorstempelkeramikken og skiferspisser med rombisk tverrsnitt og konvergerende sider, samt slipte og hugde skiferemner.

Tangespisser og skiferspisser
Tangespisser av A-typen er i bruk over en lang periode, tidligste start er trolig tidligneolitikum. Skiferspisser med rombisk tverrsnitt og konvergerende sider kommer inn noe senere. Slike spisser ser ut til å være vanlige fra omkring 4900 til 4100 BP (Nærøy 1987:57ff). Hugde og slipte skiferemner synes vanlig fra 5200 til 4500 BP (Olsen 1992:214ff).

Keramikken
Den udekorerte keramikken varierer i tykkelse fra 0,5 til 1,2 cm. Dette avhenger av hvor på karet skåret kommer fra og/eller hvorvidt det er snakk om skår fra ulike kar. Magringen synes å være i all overvekt grov, bestående av småstein. Da de fleste av skårene kun har ytter- eller innsiden bevart, må opprinnelig tykkelse vært større. Skårene med snorstempelornering med parallelle horisontale render har kun den ene siden bevart, oftest yttersiden av karet. Skår med snorstempelornering med parallelle skrå render har alle begge sider intakt. Disse tre skårene er fra 0,8 til 1,1 cm tykke. Når det gjelder snorstempelornering med parallelle render med udefinert orientering er kun yttersiden bevart.

Figur 12: Keramikk med snorstempelornering fra lok. 4. F.v. fnr. 1948, 646 (Foto: David Simpson).

Figur 13: Keramikk med snorstempelornering fra lok 4. F.v. fnr. 4196, 3594, 4258, 4321 (Foto: David Simpson).

Fra utgravningen i Kotedalen i Nordhordland ble keramikken inndelt i 3 hovedgrupper etter typologiske og stratigrafiske fordeling:
I Tynnvegget snorornert keramikk, dateringsramme 5000 - 4800 BP
II Tykkvegget snorstempelornert keramikk, dateringsramme 4700 - 4200 BP
III Tykkvegget gropornert keramikk, dateringsramme 4600 - 4300 BP (Olsen 1992:129).

Etter å ha bearbeidet og analysert den neolitiske keramikken fra Sør-Norge, skiller Olsen ut fire hovedkategorier(Olsen 1992:140):
A) Tidlig snorornert keramikk
B) Snorstempelornert keramikk
C) Keramikk med koniske groper
D) keramikk influert av stridsøks-/gropkeramisk kultur

Keramikken funnet på lok. 4 må tilhøre kategori B. Det er ikke påvist ekte snor på noen av skårene, kun snorstempelornering. Denne typen keramikk synes å ha en dominans på fangstboplasser fra overgangen tidligneolitikum/mellomneolitikum (4800/4700 BP) frem mot slutten av mellomneolitikum, (ca 4000 BP) Olsen (1992:128ff). I den senere tid har det imidlertid vært en diskusjon omkring den lokalproduserte neolittiske keramikken. Leif Inge Åstveit har i sin hovedfagsoppgave datert matskorpene på 5 snorstempelornerte skår fra Kotedalen og Ramsvikneset (Åstveit 1999). Resultatet av disse prøvene viste en tidligere datering enn det man skulle forvente. Dateringsrammen på disse lå innenfor tidligneolitikum, ikke mellomneolitikum slik C-14 dateringene fra boplassgravningene viste (Åstveit1999:43ff). På grunnlag av den diskusjonen han foretar og de resultater som foreligger er det ikke urimelig å slutte at denne typen keramikk trolig har en bruksperiode som strekker seg over lenger tid enn det Olsen (1992:128ff) tidligere har argumentert for. Trolig har den vært i bruk fra tidligneolitikum og ut gjennom mellomneolitikum.

Råstoff
Bruken av råstoff er som tidligere nevnt også bestemmende for periodefastsetting. Rhyolitt som råstoff til redskapsproduksjon starter omkring 5200 BP og er vanlig i hele neolitikum, men minker i bruk i senneolitikum. Rhyolitt og skifer finnes i nærmest alle lagene.

Her finn du tidstabellen dersom du vil vite litt meir om periodane i forhistoria.

-les om funna frå eldre steinalder

-les om funna frå yngre steinalder

-les om funna frå bronsealder/jernalder