Dei nye funna på Haugland

- funna frå eldre steinalder (mesolittikum)

Både eldre og yngre deler av perioden mesolitikum er representert med funn fra mellommesolitikum (9000-7500 BP) og senmesolitikum (7500-5200 BP). Borspisser, en prikkhugd og en slipt trinnøks, samt mikroflekker er funn som blir introdusert i mellommesolitikum og som blir mer vanlig mot slutten av eldre steinalder. Funn som med sikkerhet kan knyttes til senmesolitikum er de små fiskesøkkene av kleber (Bjørgo 1981, Olsen 1992, Simpson 1992) .

Råstoffsammensetningen kan vanskelig brukes til å skille mellom ulike deler av mesolitikum, da boplassen virker omrotet, se diskusjon nedenfor. Tverrpilene som ble funnet kan ha vært i bruk i mesolitikum, men det er ikke klart. Det ser ut til at denne piltypen har vært i bruk over en lang periode. I Kotedalen forekommer den både i fase 1 (ca 9000/8800 BP, fase 3 (7400/7000 BP), fase 10 (5600/5300 BP og fase 13 (4900/4800 BP) (Olsen 1992: 190ff). Det samme gjelder boplassen Holeheia i Klepp, hvor Skjølsvold mener at de forekommer både i Ertebølle-tid og i yngre steinalder (Skjølsvold 1980). Konklusjonen er at tverrpilene ikke kan brukes som typebestemmende for en bestemt periode (Lindman 1986).

Her finn du tidstabellen dersom du vil vite litt meir om periodane i forhistoria.

-les om funna frå eldre steinalder

-les om funna frå yngre steinalder

-les om funna frå bronsealder/jernalder