Stratigrafi, eller læren om rekkef?lgen til
jordlagene
Arkeologen graver seg nedover i jordlagene fra overflaten
under matjordlaget eller under torva og nedover mot
undergrunnen. Hvordan vet de så hva som er yngst
og eldst av det de finner i disse jordlagene?
Et bilde som kan illustrere dette er vårens mange
økter med plenklipperen. Gresset som rakes sammen
kastes gjerne på samme sted hver gang; kanskje
i komposthaugen. Hver gang du legger p? nytt gress,
dekker du til det gresset du kastet sist. Det blir en
stor gresshaug til sist. Det gresset som
ligger i bunnen av haugen er eldst. Det som
ligger p? toppen er yngst.
På samme måte er det n?r arkeologen graver fra toppen og helt ned til fjellet
under, da vet de at jordlagene som ligger dypest nede
er eldst, og s? blir de yngre og yngre jo lengre opp
i lagene de ligger. Dersom de finner en pilspiss i laget
aller lengst nede og et keramikksk?r i laget over slik som på tegninge under, vet
de at pilspissen er eldst og keramikken er yngre.
Dette kaller vi stratigrafi, som betyr "l?ren om rekkef?lgen
til jordlagene".
Arkeologene bruker denne metoden til ? finne ut hvilket
funn som er eldst og hvilket som er yngst.
Dersom vi nå finner en kullbit i
hvert av de fire stratigrafiske lagene vi ser her, vil
vi kunne sjekke den absolutte dateringen på laget
ved hjelp av 14C -metoden (karbon14-metoden).
La oss se på en annen relativ metode,
typologi.
|
