HJEM
Graving og forskning
Kulturminneloven og fredning
Tidstavle
Arkeologen i arbeid
- registrering og forundersøkelse
- utgravning
- tegning og fotografering
- konservering
- magasin
- arkiv
Arkeologiske forskningsmetoder
Etterarbeid
Dateringsmetoder
- stratigrafi
- typologi
^{- 14}C - metoden
- strandlinjedatering
Paleobotanikk
- pollenanalyse
- makrofossiler
- treartsbestemmelser
Beinmateriale
Forskningsformidling

Om prosjektet

Etterarbeid

N?r utgravingen er ferdig, begynner en lang periode med etterarbeid. Dette arbeidet omfatter det ? vaske funnene, merke hvert enkelt funn med sitt unike nummer, skrive dem inn i katalogen, sende ulike prøver til analyse. Det kan være kullprøver som skal til radiologisk datering eller jordpr?ver til de botaniske ekspertene for analyse, beinmateriale til osteologiske eksperter osv. Når det gjelder pollenmaterialet og beinmaterialet er det vanlig at eksperten innen disse feltene selv kommer ut i felt for å ta ut prøver selv. Dette sikrer renhet på prøvene og at man finner fram til de beste stedene for prøvetaking sett utfra den analysemetoden som velges til bearbeiding av prøvene.

N?r de viktige prøvene er sendt til analyse, tar det litt tid før resultatene er klare. Arkeologen begynne nå analyse av det arkeologiske materialet som er kommet fram. Mengden funn som dukker opp på en utgraving er svært varierende. En steinalderboplass vil kunne gi flere hundre tusen funn mens en gravhaug eller en boflate fra jernalder kan gi få eller ingen funn. Men de sistnevnte vil kunne gi andre typer materiale som er tidkrevende å bearbeide. Særlig vil en gammel boflate fra bronse- eller jenalder kunne gi flere hundre stolpehull, ildsteder eller kokegroper som man må sikre god dokumentasjon av.

Et utgravningsprosjekt resulterer alltid i en rapport fra arbeidet der all viktig dokumentasjon skal fremkomme. Det er også vanlig at den ansvarlige prosjektlederen skriver en eller flere vitenskaplige artikler fra arbeidet. Formidling av resultatet defineres gjerne som eget prosjekt med egen økonomi, men det er vanlig å bruke endel tid på omvisning for besøkende i felt og gjerne også å lage en mindre utstilling for å vise til lokalbefolkningen under feltarbeidet.