Les mer om bekkenets utvikling her >>>

Tannhvaler og bardehvaler har flere markerte forskjeller i oppbygningen av skjelettet. I tillegg til fravær av tenner, har bardehvalene gjerne et relativt stort hode med brede, buete underkjever. Tannhvalenes kjever er smalere og rette. Bardehvalene mangler dessuten brystbein, de fleste (ikke retthvalene) har kun fire fingre i forlemmene i motsetning til tannhvalenes fem, og en ulik fasong på hoftebeinet og tilhørende knokler.

Hvalenes tilbakedannete baklemmer
De sterkt rudimentære baklemmene er et kjennetegn ved alle nålevende hvalers skjelett. På tidlige utviklingstrinn viser hvalfostrene anlegg til baklemmer slik som andre pattedyr, men disse tilbakedannes etter hvert som fosteret vokser. Dette ble detaljert beskrevet av Professor Gustav Guldberg som undersøkte hvalfostrenes anatomi på slutten av 1800-tallet, blant annet basert på innsamlet materiale ved Bergen Museum.

”Ved den her givne paavisning af rudimentære baglemmer hos delfinfostre, hvor jeg fra først af forholdt mig yderst skeptisk, maa det imidlertid ansees som fastslaaet, at rudimentære baglemmer anlægges og viser sig paa hver side som et ydre aareformet vedheng i en meget tidlig udviklingsperiode og netop i den, hvor de ydre anlæg til baglemmer generelt viser sig hos de høiere virveldyr.”

G. Guldberg 1894. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger No. 6.

Hos voksne individer av alle nålevende hvalarter er baklemmene fullstendig skjult inne i kroppen. I motsetning til hos andre pattedyr er ikke bekkenet festet til ryggraden, men ligger separat på undersiden av denne.

En sammenligning av bekkenet hos mennesket og hval.

I motsetning til hos hvalene er bekkenhalvdelene hos mennesket (øverst) festet til korsryggen (sacrum).

Hvalenes bekken ligger fullstendig atskilt fra ryggsøylen, slik som vist på tegningen av skjelettet til en grønlandshval (midten). Legg også merke til inndelingen av hoften i ulike bein (nederst). Hos grønlandshvalen er hver bekkenhalvdel tydelig delt inn i setebein (ischium), hoftebein (ilium) og skambein (pubis). Bekkenet har dessuten en tydelig leddskål (acetabulum) for feste av lårbeinet (femur) og skinnebeinet (tibia) som begge er spesielt lite rudimentære hos denne arten.

Figurer etter Abel 1907 og Kardong 1995: Vertebrates. Comparative anatomy, function, evolution. WCB Communications Inc. Dubuque.

Les mer om bekkenets utvikling her >>>