Bardene består av trekantete plater som er bygd opp av keratin, det samme byggemateriale som i negler. Disse platene står tett sammenstilt i munnen og brukes til å sile ut byttedyr fra sjøvannet. Avhengig av art finnes mellom 200 og 400 barder som henger ned fra hver av de to overkjevehalvdelene.

Av verdens 83 hvalarter har kun 11 barder. Hos grønlandshvalen kan bardene bli opp til 4 meter lange, men hos de fleste andre artene er de betydelig kortere.

I naturlig tilstand er bardene nesten myke, og er festet i et meget elastisk ”tannkjøtt”. På innsiden er de oppflusset i en hår- eller bustelignende struktur. Siden bardene står svært tett danner denne busten en teppelignende overflate som gjør bardehvalene i stand til å filtrere sjøvannet.

Finnhvalene fanger mat ved å sluke store mengder vann med byttedyr.

Ved hjelp av et spesielt utformet kjeveoppheng er de i stand til å åpne munnen slik at underkjeven står nesten vinkelrett på overkjeven. Vannet presses inn under tungen slik at denne omdannes til en sekkelignende struktur som presses ned i struperegionen og danner buksekken (cavum ventrale).

Munnen lukkes nesten og effekten av vannpresset forsvinner. Alt det utstrukne vevet i struperegionen tilbakeformes, og vann og byttedyr presses opp i munnen hvor det så blir filtrert ut gjennom bardene. Når alt vannet er ute har tungen gjenvunnet sin form og brukes til å rense bardene for byttedyr slik at de kan svelges.

Retthvalene bruker en annen teknikk. De mangler barder foran i munnen slik at det her finnes en åpning. Når de svømmer gjennom næringsrikt vann med åpen munn, blir vannet presset inn foran i munnen og ut gjennom munnvikene hvor det blir filtrert i bardene. Etter hvert som filterflaten blir tildekket med byttedyr renses de bort med tungen og svelges.