Hvalene (orden Cetacea) utgjør en gruppe pattedyr som har utviklet seg fra landlevende hovdyr til høyst spesialiserte akvatiske dyr. Typiske pattedyrtrekk som finnes hos hvalene er at de er varmblodige, puster med lunger og at hunnene har melkekjertler og ammer ungene.

Totalt finnes det 83 nålevende hvalarter i 14 familier. Enkelte arter har tidligere blitt overbeskattet ved fangst og er derfor i dag sterkt truet. Hvalene finnes i alle verdenshav, og spermhvalen og spekkhoggeren har en videre utbredelse enn noe annet pattedyr.

Ordenen Cetacea deles i to underordener, nemlig tannhvaler (Odontoceti) og bardehvaler (Mysticeti). En iøynefallende forskjell på disse to underordenene er at tannhvalene har kjever med tenner, mens bardehvalene i stedet har fått utviklet såkalte barder i overkjevene. Disse brukes under fødesøket til å filtrere ut små vannlevende organismer.

De fleste bardehvalene er betydelig større enn tannhvalene. Blåhvalen Balaenoptera musculus er størst og kan bli opp til 30 meter lang og veie hele 130 tonn. Bardehvalene har alltid et dobbelt blåsehull (neseåpning) i motsetning til tannhvalenes ene, og de fleste (ikke retthvalene) har kun fire fingre mens tannhvalene har fem.

Hvalene svømmer ved å slå halefinnen opp og ned, og denne beveges ved hjelp av muskler festet til bakre del av ryggraden. De beveger seg altså ikke ved hjelp av baklemmene slik som andre sjøpattedyr (for eksempel sel, oter og isbjørn).

Næringen består hovedsakelig av fisk hos tannhvalene og plankton (særlig krill og andre krepsdyr) hos bardehvalene.