Stjernespillet, eller Helligtrekongersspillet, tar utgangspunkt i Matteusevangeliet og var en del av det kontinentale mysteriespillet. En sekvens var stjernespillet. Tradisjonen vandret nordover og slo seg ned i Norge fra slutten av 1500-tallet. I Bergen var det først latinskoleelevene som fremførte spillet, senere overtok laugene, og til slutt ’guttene i gaten’. Utkledd i hvite skjorter og papirhatter gikk de fra hus til hus og fremførte sitt lille spill på et kjøkken eller i en flik av stua som uten noen foranstaltninger plutselig fungerte som et teaterlokale.
Tidspunktet for vandringen var alltid julen, og antall personer kunne variere. Var Josef med, var han som oftest klovnen, utstyrt med både pukkel og klumpfot, og det var gjerne han som samlet inn dusøren når spillet var over. Enkelte steder dukket julebukken opp midt i spillet, og den flotte stjerna ble brent etter bruk, og ny måtte lages hvert år. Kan hende hadde spillet blandet seg med en tidligere sol- og grødedyr-kingskultus. Lovforbud førte til at stjerna sloknet i løpet av 1800-tallet, skjønt enkelte steder skal den vandre fortsatt.