Kulturminner på Stend

- hvordan så naustet ut?

Utgravingen ga ny verdifull innsikt i jernalderens byggeskikk. Naustet viste seg å være av samme type som et annet naust i området på Flesland og også av samme type som det tidligere utgravde Bjelland-naustet på Stord.

Disse naustene hadde vegger av kraftige treplanker som på utsiden var støttet opp av voller med jord og stein. Taket, kanskje dekket av torv, ble båret av to stolperekker med 17 stolper hver.

Bygningstømmer som kom for dagen, stammet fra trær som var felt mot slutten av 200-tallet e. Kr. At trærne ble felt da, vet vi på grunn av den såkalte C14-metoden. Inne i naustet fant man 389 skår etter spannformede leirkar fra 300- og 400-tallet e. Kr. Også ildsteder innenfor og utenfor viste at naustet var i bruk på denne tiden.

Bygningen var ca. 32 meter lang, 8,5 meter bred på midten og 7 meter bred i endene. Et skip på nærmere fem meters bredde ville dermed fått plass i naustet. I likhet med naustet på Flesland vitner dette fornminnet om makt, rikdom og sterk samfunnsorganisasjon i eldre jernalder.