"Steindarfirði"
Tidstrappa på Stend
Boplass for steinalderfolk
Historien om en ringgrav
- siste nytt om ringgraven!
Det store skipsnaustet
-hvordan så naustet ut?
-hvem brukte naustet?
En gravhaug ved Stend kai
Kan kulturminnene besøkes?
Kontaktpersoner
Lesestoff
Legg til data i Miljølæres kulturbase

 

bergen

Kulturminner på Stend

Pressemelding frå Hordamuseet

Arkeologistudentar på felkurs på uteområdet til Hordamuseet - nye arkeologiske funn på Stend (her kan du sjå bileta)

Det vakre landskapet kring Hordamuseet på Stend, inst i Fanafjorden, har mange spor etter menneska i forhistorisk tid. Hordamuseet ønskjer å vite meir om området si soge, og inviterte Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen og deira studentar til å drive undersøkingar. Frå 23. til 31 august var 17 mellomfagsstudentar på kurs i utgravingsmetodikk på museumsområdet. Dette er eit samarbeid begge partar ønskjer å halde ved lag, slik at nye studentar kan kome attende år etter år for å utforske dette spanande området, som nærast er ei "Noregshistorie i miniatyr".

Feltkurset konsentrerte seg om to lokalitetar. Den eine funnplassen ligg i utkanten av den gamle åkerterrassen Bjørvollen, der Hordamuseet har oppført klyngetunet sitt. Kring ein halv meter under markoverflata vart det funne eit svart jordlag med kol, brende bein, skjørbrende stein og keramikkskår. I tilknyting til dette laget med hushaldsavfall låg det og fleire kokegropar til å lage mat. Førebels kan ikkje buplassfunnet daterast nærare enn tidsrommet bronsealder (1800-500 f.Kr.) eller eldre jernalder (500 f.Kr.-575 e.Kr.), men C-14-dateringar av trekol vil etter kvart kunne gjeve ei meir presis datering. Under avfallslaget frå bronse- eller jernalder vart det dessutan påvist ytterlegare eit kolhaldig lag, som ikkje vart undersøkt i denne omgangen, men som ser ut til å innehelde hoggefliser av stein frå steinalderen (tida før 1800 f.Kr.).

På den andre staden som vart undersøkt vart det funne hoggefliser av stein og ein pilspiss av kvartsitt. Pilspissen er av ein type som vart nytta i siste delen av steinalderen (2400-1800 f.Kr.) eller eldste delen av bronsealderen (1800-1000 f.Kr.). Spissen har ein kraftig skotskade som visar at han har vore nytta. Sjølv om funnstaden ligg innanfor steinkrinsen til den såkalla "Ringgraven", er det no klårt at staden har vore nytta som buplass før dette anlegget vart oppført.

(fra pressemeldingen 7.september 2001)