mysterium

Hva er runer?

Begrepet "rune" kan ha flere betydninger, men brukes oftest om liknende typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden omkring 200-tallet og frem til omkring reformasjonen på 1500-tallet – og enkelte isolerte steder var de faktisk i bruk helt frem til 1800-tallet.
Innskrifter med runer finner man på våpen, redskaper, smykker, kammer, gullbrakteater og amuletter. I Norden og England er de også funnet på minnesteiner. I Norge finner vi runer i senere tid også i stavkirkene.

Hva betyr ordet?

Ordet "runa" har fra gammelt av også hatt en rekke andre betydninger enn "skrifttegn", og har dels også beholdt disse betydningene frem til i dag. I sagalitteraturen finner vi ordet brukt som betegnelse på en sang, et trylleformular, et magisk symbol, et mysterie, og en hemmelig kunnskap.

Runa kan bety:

Mysterie, hemmelig kunnskap, lærdom, skaldekunst.
Hemmelig eller hvisket konversasjon (i skaldisk poesi)
Tegn brukt i magi
Runetegn
Bokstav

Når var de brukt?

De eldste runer vi kjenner stammer fra ca 200 e.Kr. Det er ikke kjent runer før dette. Runer ble i enkelte isolerte områder også brukt som skriftspråk helt fram til 1800-tallet. Men den egentlige runetiden sluttet i Norden på 1300-tallet.

Hvem brukte dem?

De som tok runene i bruk, var foruten gotere, herulere og de øvrige germanske stammene, tyskerne og friserne i Sør- og Mellom-Europa og englenderne i vest. Nordmennene, danskene, svenskene, islenderne, grønnlenderne, samene osv. var brukerne her i nord.

Hvor oppstod runer?

En teori sier at runealfabetets forbilde var det latinske alfabetet, og at det var oppstått hos en germansk stamme i Sør-Europa, kanskje under innflytelse av galliske stammer i Nord-Italia (Wimmer).

En annen gikk ut fra den greske og latinske håndskrifttypen minuskelskriften, som ble brukt for praktiske formål i det daglige liv. Denne teorien mener at alfabetet ble til i goterriket ved Svartehavet på 100–200-tallet e.Kr., og at det herfra bredte seg til Østersjøen. Flere av de eldste runeinnskriftene finner vi på importgjenstander til Skandinavia fra kontinenetet (Friesen).

En tredje teori sier at runealfabetet alt i sin eldste form forutsetter en lang intern utvikling og rimeligvis er eldre enn fra 100–200-tallet e.Kr., og at det således var i full bruk hos goterne. Runealfabetet bygger ifølge denne teorien på et keltisert latinsk alfabet fra det keltiske grensebeltet mellom germanere og romere ved Donau og tilgrensende strøk (Marstrander).

En fjerde antar at runealfabetet ble til i Sør-Skandinavia som en bevisst omforming av det latinske alfabetet. (Moltke).

Men hva tror du og jeg?

Noen av teoriene har flere tilhengere enn andre, men alle teoriene har det felles at ingen av dem kan bevises med full sikkerhet. Det er vel grunn til å tro at runene oppstod blant goterne eller andre germanske stammer i traktene rundt Svartehavet i det 2.- 3. århundre, og det er rimelig å tro at runene er inspirert av blant annet det greske og det latinske alfabetet. Runene spredde seg nordover med folkevandringene.

En liten tilleggsopplysning...

Av alle innskriftene i de eldre runer er hele ca. 160 funnet i Skandinavia og ca. 80–90 fra resten av det germanske område. Her nord var vi altså flittige brukere av runer!