A
|
|
Amulett
|
gjenstand som ble båret nær kroppen som man trodde
hadde helbredende eller magisk virkning.
|
Anglerne
|
et folk som trolig kom fra området rundt Østersjøen.
Under folkevandringene slo de seg sammen med sakserne i England.
Folket kaltes da angelsaksere.
|
Ansiktsurne
|
leirkar fra bronsealder brukt som gravurne, og er dekorerte som
et menneskeansikt.
|
Ard
|
den forhistoriske plogen
|
Ardspor
|
spor av pløying med arden, den forhistorisk plogen.
|
Arkeologi
|
studier av forhistoriske og historiske samfunn ut ifra gjenstander.
|
Armring
|
armringer av bronse og gull finnes i stort antall og i mange forskjellige
utforminger fra både bronse- og jernalder.
|
Avsatsøks
|
øks fra bronsealder med en liten kant, avsats, der øksa
festes til skaftet.
|
Avslag
|
biter av stein som er avfall etter redskapslaging fra steinbrukende
tid.
|
B
|
|
Bautastein
|
en lang og smal oppreist stein. De fleste bautasteinene ble opprinnelig
reist på graver. De er som oftest fra jernalderen.
|
Belteplate
|
en stor plate av bronse som kvinner i bronsealder festet i belte.
Platen ble båret foran. Bak hadde de et hengekar.
|
Beltesmykke
|
smykker brukt i bronsealder. Det ble brukt en eskeliknenede rund
boks bak, en belteplate eller et skålformet beltesmykke foran.
Dette var det kvinnene som hadde.
|
Bergkunst
|
bergkunst er en helt spesiell type kulturminne fra forhistorisk
tid. Vi finner bilder risset, hogget eller malt på berg, i
huler eller på store steiner. Det finnes mange ulike symboler.
|
Berlokk
|
et smykkeanheng av gull laget i teknikken filegrans. Smykket er
dråpeformet og er satt sammen av mange deler formet bl.a.
Som kuler, bånd og border.
|
Bissel
|
munnstykket i metall på seletøyet til hesten. Det
er funnet slike fra bronsealder, jernalder og middelalder.
|
Blesterovn
|
ovnen som ble brukt til å utvinne jern fra myrmalm
|
Boplass
|
et sted der man finner spor etter bosetning.
|
Brakteat
|
en mynt av gull som det er satt hempe i som ble båret som
anheng. Brakteater finnes fra eldre jernalder og framover. I begynnelsen
var det romersk mynter som ble brukt, men etter hvert laget man
egne mønstre.
|
Bronse
|
blanding av tinn og kobber som blir flytende når det varmes
opp og som ble brukt i smykker, redskap og våpen.
|
Bronsedolk
|
tveegget knivliknende redskap støpt i bronse
|
Bronsestøyping
|
sammensmelting av tinn og kobber der det dannes en flytende masse
som så helles i former.
|
Bronsesverd
|
sverd støpt av bronse.
|
Bue
|
brukt til å skyte ut piler med, og er kjent fra eldre steinalder.
Formen er fortsatt i bruk i dag.
|
Buplass
|
spor etter forhistorisk bosetning, helst brukt om bosetning fra
steinbrukende tid.
|
Bygdeborg
|
befestete bygninger på topper og kammer som er tolket som
forsvarsanlegg. Borgene stammer trolig fra bronse- og jernalder.
|
Bygg
|
kornsort dyrket i Norge fra yngre steinalder.
|
Bylov
|
en lov utarbeidet under Magnus Lagabøte som regulerte livet
i byene. Det fantes også en landslov som regulerte livet på
bygdene.
|
C
|
|
C 14-datering
|
fysisk metode for bestemmelse av alder på organisk materiale
som trevirke, bein, døde dyr osv.
|
Celt
|
øks av bronse brukt i bronsealder også kalt holkøks.
|
D
|
|
Datering
|
ulike måter å bestemme alder på.
|
Dendrokronologi
|
bruk av årringer til å bestemme alder på treverk.
Brukes til å datere funn av tømmer eller annet treverk
der årringer er synlige.
|
Depotfund
|
gjenstander som er lagt til side i fortiden for å bli hentet
fram igjen senere.
|
Dolk
|
stor kniv. Funnet fra yngre steinalde. Da var de slått av
flint. Fra bronsealder var de slått av flint eller støpt
i bronse. I jernalder finner vi dolker smidd av jern.
|
Draktnål
|
flere ulike former og materialer finnes fra bronse-, jernalder
og middelalder. Nålene ble brukt til å holde drakten
eller kappen sammen.
|
Drikkehorn
|
horn i glass, gull, horn eller annet materiale som ble brukt som
drikkebeger.
|
Dupsko
|
liten bit av metall som sitter nederst på en slire for at
sverdet eller kniven ikke skal stikke hull i læret. Dupskoen
er ofte fint dekorert.
|
Dyrefigur
|
dyr ble brukt som dekor på mange ulike gjenstander i forhistorien.
Vi finner dyr på amuletter, på helleristninger, smykker,
våpen osv.
|
Dyregrav
|
grop i bakken med ledegjerder omkring for å jage og fange
reinsdyr, hjort eller elg.
|
Dyreoffer
|
ofring av dyr til gudene for å oppnå deres velvilje
|
E
|
|
Enekonge
|
en konge som besitter all makt. Det var lenge flere konger som
styrte Norge bl.a. fordi brødre mente de hadde lik rett til
å arve tronen etter sin far.
|
F
|
|
Fibula
|
en slags sikkerhetsnål som både menn og kvinner har
brukt til at holde klær eller kappen sammen. Den finnes fra
eldre bronsealder og fram til jernalder. Det finnes mange ulike
former.
|
Fingerring
|
det er funnet ringer fra bronsealder og fram til vår tid.
De er laget av metall; jern, bronse sølv, gull. Ringer kan
våre dekorert med innskrifter, steiner, de kan være
snodd eller ha små kuler av metall osv
|
Fiskekrok
|
det er funnet fiskekroker av bein fra yngre steinalder i Norge.
Senere lages de av jern.
|
Fjæremannstuft
|
ruin etter hus ute ved kysten. Husene var i bruk i jernalder.
|
Flatmarksgrav
|
graver som ikke har markering på overflaten slik som haug,
røys eller liknende. Flatmarksgraver er funne langt tilbake
i tid.
|
Flint
|
bergart som ikke finnes naturlig i Norge. All flint vi finner her
er kommet enten med isen eller fraktet hit av mennesker fra Danmark
eller andre steder på kontinentet.
|
Flintdolk
|
dolk laget av flint med en spesiell slagteknikk kalt flatretusjering
eller overflateretusjering.
|
Flintskiver
|
flat rundt stykke av flint.
|
Forhistorisk
|
tiden før historisk tid, dvs. før tiden som er omtalt
i skrifter. I Norge brukes ordet om tiden før middelalder.
Middelalder regner vi starter i 1030 i Norge.
|
Frankerne
|
stammer som bodde utenfor det romerske rikets grenser i det nordvestlige
Germania.
|
Futhark
|
runealfabete
|
G
|
|
Geit
|
i Norge begynte man å holde geiter som husdyr i yngre steinalder.
|
Glass
|
vi finner glass i Norge fra romertiden. Alt glass ble kjøpt
fra andre land.
|
Gravgave
|
gjenstander som ble lagt ned i graven sammen med den døde.
|
Gravhaug
|
Gravhauger er funnet i Norge fra bronsealder. De kan være
opptil 40 m i tverrmål, og inneholde alt fra ingen til mange
begravelser.
|
Gravskikk
|
den måten den døde begraves på.
|
Grønnstein
|
myk bergart som finnes naturlig i Norge. Brukt til å lage
økser av i steinbrukende tid.
|
Gull
|
forekommer naturlig enten som store og små klumper eller
som gullstøv i elveleier. Finnes også i berg som gullførende
malm. På Vestlandet finnes det en gullgruve på Lykling
på Bømlo. Det var egypterne som begynte å hamre
gull og bruke det i smykker.
|
H
|
|
Hallstattsverd
|
sverd fra bronsealderen som stammer fra Hallstatt kulturen i Tyskland.
Et slikt sverd er funnet i Ulvik i Hardanger.
|
Halsring
|
ringer av metall fra bronse og jernalder. Oftest er de laget av
forgylt jern, bronse, sølv eller gull.
|
Hamp
|
plante som ble brukt til å lage stoffer og tau av helt opp
i vår tid.
|
Harpiks
|
sevjen fra nåletrær ble brukt bl.a. til å tette
trekar med. Det er også funnet harpiks med bitemerker fra
eldre steinalder som ser ut som en uttygget tyggegummi!
|
Harpun
|
harpun av horn eller bein ble brukt som fiskeredskap i steinbrukende
tid.
|
Havre
|
kornslag som kom sent til landet, men som dyrkes i dag.
|
Hellekiste
|
en type steinkiste brukt i yngre steinalder.
|
Helleristning
|
en type bergbilde der bildet er risset inn i bergflaten. Man vet
ikke om det ble lagt farge i ristningen i forhistorisk tid.
|
Hengekar
|
kar av bronse som ble festet bak i beltet. Del av kvinnedrakten.
|
Hest
|
fra bronsealder finner vi hesten i Norge. Hesten ble første
gang temmet i Ukraina.
|
Hesteutstyr
|
det er funnet deler av utstyr til hest i Norge fra bronsealder,
men det er vanligst å finne fra jernalder.
|
Hjelm
|
det er funnet en hjelm i Norge fra forhistorisk tid. Den er fra
vikingtid. Hjelmene fra vikingtid hadde ikke horn!
|
Hnefatafl
|
brettspill populært i vikingtid
|
Holkøks
|
øks av bronse som var hul (også kalt celt).
|
Hvete
|
kornslag dyrket i Norge fra yngre steinalder.
|
Hårnett/hårbånd
|
kvinner i bronsealder gikk med håret oppsatt i et system
av nett og snorer bundet omkring håret.
|
I
|
|
Ildslagningsstein
|
en fint tildannet kvartsittstein brukt til å lage ild med
i jernalder. Brukt sammen med ildstålet
|
Ildstål
|
buet jernstykke som ble ført over ildslagingssteinen for
å lage ild i jernalder.
|
Ismannen
|
en mumifisert mann fra steinalder/bronsealder funnet i fjellområdet
mellom Sveits, Tyskland, Italia og Østerrike. Svært
godt bevart.
|
J
|
|
Jeger og sanker
|
en måte å leve på bassert på innhøsting
fra naturen. Det betyr at de lever av fisk fra hav og vann, dyr
fra naturen og innsanking av bær, røtter og planter
fra naturen.
|
Jern
|
metall som finnes i myrmalm. Tatt i bruk til redskaper fra ca 500
før Kristus.
|
Jernvinne
|
ovnene som brukes når man skal utvinne jern av myrmalm.
|
Jet
|
en type steinkull brukt i smykker og amuletter. I Europa finnes
den fine jet bare i noen spesielle områder i Galicia i Spania
og i Yorkshire i England.
|
K
|
|
Kam
|
viktig del av det personlige utstyret i forhistorisk tid. Ofte
finnes kammer i graver fra bronsealder og jernalder. Kammer var
et viktig håndtverksprodukt i middelalder.
|
Kammaker
|
håndtverker som laget kammer.
|
Kappe
|
viktig del av klesdrakten både i forhistorisk og historisk
tid.
|
Kelter
|
stammefolk som holdt til på kontinentet og på de britiske
øyer i eldre jernalder.
|
Keramikk
|
keramikk ble laget i Norge i yngre steinalder. Så ble det
laget noe i folkevandringstid. Etter det ble det aldri produsert
keramikk her før i moderne tid. Da begynte man å lage
noe som kalles rødgods.
|
Kjele
|
brukt om store metallkar vanlig i jernalder i Norge.
|
Knapp
|
knapper er funnet fra yngre steinalder og fram til nyere tid. Knapper
kunne være laget av mange ulike materialet fra rav og bein
til jern og edle metaller.
|
Kniv
|
kniver er funnet fra eldre steinalder. Formene på kniver
har forandret seg lite siden den gang, men materialene er annerledes.
Kniver er blitt laget av stein, bronse og jern.
|
Knusk/knuskkjuke
|
en sopp som vokser på trær. Det myke stoffet inne i
kjuken, knusk, ble brukt til å gjøre opp ild.
|
Kogg
|
en type skip fra middelalder.
|
Kogger/ pilkogger
|
lang, smal veske til å bære piler i.
|
Kokegrop
|
grop i bakken brukt til å lage mat i. Glovarme steiner og
mat ble lagt lagvis i gropa og så dekket til med jord. Da
ble maten kokt i varmen fra steinene.
|
Korsformet spenne
|
en type spenne kjent fra eldre jernalder som var formet som et
kors.
|
Kroppsdekor
|
tatovering, piercing, maling, dekorative arr osv. brukt til å
pynte kroppen.
|
Krøniker
|
historiske verker oftest fra middelalder. Dette er fortellinger
om historiske hendelser som ofte er utbroderte og lite pålitelige.
|
Kvarts
|
en type bergart som ble brukt til redskaper i steinbrukende tid.
|
Kvartsitt
|
en type bergart som ble brukt til redskaper i steinbrukende tid.
|
L
|
|
Landslov
|
lov utarbeidet under Magnus Lagabøte som regulerte livet
på landsbygdene. Det fantes også en bylov som regulerte
livet i byene.
|
Langhaug
|
gravhaug fra jernalder med avlang form.
|
Langhus
|
hustype som finnes fra slutten av bronsealder og i jernalder. Husene
er lange og smal, med plass for folk i den ene delen og dyr i den
andre.
|
Ledegjerde
|
steingjerde som leder dyreflokken mot en dyregrav
|
Leidang
|
organisert forsvar fra middelalderen. Skip, mannskap og proviant
ble stilt til rådighet for kongen over et visst tidsrom. Leidangen
stammer fra Håkon den godes tid ca.950 etter Kristus.
|
Leirkar
|
krukke av keramikk.
|
Linhekle
|
en slags børste til å gre ut de lange tynne fibrene
i lin før de ble spunnet til tråd.
|
Lur
|
musikkinstrument støpt i bronse kjent fra bronsealder. Brukt
i forbindelse med ritualer og seremonier.
|
Lystergaffel
|
et gaffelliknende redskap på en lang stang som ble brukt
til å fange fisk med.
|
M
|
|
Markedsplass
|
et sted man drev med handel. Markedsplasser var steder der kongen
bestemte at det var lov å handle.
|
Meisel
|
liten øks kjent fra steinbrukende tid da den trolig ble
brukt til for eksempel hakking av røtter og annen planteføde.
|
Mikrolitt
|
ordet betyr liten stein. Mikrolitter ble brukt i steinbrukende
tid. De ble innfelt i tre eller bein slik at man fikk en slags spyd.
|
Miniatyrkrukke
|
ordet blir brukt om en liten type krukke fra middelalderen. Trolig
innehold disse medisiner, salver, krydder eller andre verdifulle
ting.
|
N
|
|
Nordsjølandet
|
landet som kom til syne ute i Norskehavet da isen trakk seg tilbake
etter siste istid.
|
O
|
|
Offerfund
|
funn av gjenstander i vann, myrer og liknende.
|
Oppstadvev
|
en flatvev som stod lent opp til veggen. Innslagene i en slik vev
ble slått oppover. Oppstadveven hadde steintyngder i enden
på renningstrådene.
|
Ork
|
det stykke jord som trellene i middelalder fikk for dyrking til
eget bruk.
|
Osteologi
|
læren om gamle bein.
|
Oval
|
spenne en type spenne fra vikingtid brukt på kvinnedrakten.
Det ble brukt to spenner foran for å feste hempene til kjolen.
Det gikk gjerne et kjede eller et perlebånd mellom spennene.
|
P
|
|
Pergament
|
tynne ark av skinn brukt som papir.
|
Perle
|
Perler er vanlig å finne i kvinnegraver fra jernalder. Da
er de gjerne av glass.
|
Pilspiss
|
spiss av bein, stein, bronse eller jern som festes på et
treskaft. Skytes ut med bue. Pilspisser er funnet fra alle perioder
av fortiden.
|
Pinsett
|
del av det personlige utstyret funnet i graver fra bronsealder
og jernalder.
|
Pløyespor
|
spor etter pløying.
|
Pollenanalyse
|
pollenkorn bevares godt i fuktig jord slik som torv. Pollenkorn
fra ulike planter ser helt ulike ut når de sees gjennom lupe
eller mikroskop. Slik kan botanikeren se hvilke planter som vokste
på stedet når et jordlag ble dannet. Når de så
sammenlikner de ulike lagenes pollensammensetning, kan de si noe
om utviklingen i klima og vegetasjon i forhistorisk tid.
|
Primstav
|
den middelalderske kalenderen.
|
R
|
|
Rakekniv
|
liten enegget kniv av bronse tolket som barberkniv. Funnet fra
eldre bronsealder. Rakeknivene er ofte pent dekorerte enten på
håndtak eller også på selve bladet.
|
Randlistøks
|
øks av bronse med en list langs hver ytterkant
|
Rav
|
harpiks fra nåletrær som under høyt trykk og
temperatur har hardnet til store og små klumper. Rav er brukt
i smykker i store deler av forhistorien og i historisk tid.
|
Relikvieskrin
|
skrin til gjenstander trodd å ha religiøs kraft. Skrinene
ble oppbevart i klostre og kirker i vikingtid og middelalder. Flere
slike skrin fra vikingtid er funnet i Norge, og disse er trolig
røvet hit av vikinger.
|
Runepinne
|
pinner der det er risset inn runetegn.
|
Runer
|
nordisk skriftspråk kjent fra jernalderen. Tegnsystemet bestod
av en rekke ulike tegn og blir kalt futhark.
|
S
|
|
Sigd
|
et skjæreredskap brukt til å skjære kornaks.
|
Skraper
|
redskap brukt til skinnarbeid for å skrape vekk fettet på
innsiden.
|
Skifer
|
råstoff brukt i redskaper og våpen i steinalder.
|
Skjold
|
kjent fra jernalder i Norge. Del av våpensettet i både
eldre og yngre jernalder. Riddere i middelalder hadde også
skjold.
|
Skraper
|
redskap laget av bergart. Trolig skjeftet, og brukt til å
skrape dyrehuder ren for fett.
|
Skålgrop
|
særlig type bergkunst formet som runde eller ovale groper
i berget. I nyere tid skal slik groper ha vært brukt til offringer.
|
Snorskjørt
|
skjørt funnet i Danmark i grav fra bronsealder. En ung pike
bar et skjørt som var laget av snorer som hang tett i tett
ved siden av hverandre og bundet til hverandre oppe og nede.
|
Solvogn
|
et funn fra Danmark av en vogn av bronse med en stor forgylt plate
bak. Funnet er tolket som et uttrykk for soldyrkelse.
|
Spannformet
|
leirkar en spesiell type leirkar fra folkevandringstid som ofte
hadde flott dekor.
|
Spinnehjul
|
en buet, rund plate med hull i midten brukt som vekt nederst på
spinneteinene.
|
Spyd/spydspiss
|
Spyd er funnet i alle perioder av fortiden. Spissen var festet
til et stang av organisk materiale, som i de fleste tilfeller er
forråtnet. Spydet er blitt brukt til jakt og kamp.
|
Steinbrukende tid
|
Dette er et samlebegrep for tiden da steinredskaper var den dominerende
del av gjenstandene. På Vestlandet regner vi steinbrukende
tid fra eldre steinalder og et stykke inn i førromersk jernalder.
|
Steinbrudd
|
steder der det er tatt ut stein til bruk i redskapsproduksjon.
Fra forhistorisk tid er det funnet brudd av for eksempel ryolitt,
jaspis, kvarts, grønnstein og diabas.
|
Steinkiste
|
kammer bygget for den døde i forbindelse med gravlegging.
Steinkister er kjent fra bronsealder.
|
Stolpehull
|
spor etter stolper. Hullene sees som mørke flekker i undergrunnene,
av og til sees steiner som har støttet stolpene. Det kan
finnes trekull, rester etter stolpen selv eller gjenstander nede
i hullene.
|
Stratigrafi
|
læren om jordlagenes rekkefølge.
|
Stridsøks
|
særlig type steinøks fra yngre steinalder.
|
Støpeform
|
form brukt til støping av bronsegjenstander. Formen var
gjerne av kleber, men også former av keramikk er funnet.
|
Svartedauden
|
pest som kom til Norge i 1349 med et skip fra England. Pesten oppstod
i Kina 6 år før.
|
Sverd
|
våpen første gang kjent fra bronsealder, men finnes
i eldre og yngre jernalder og middelalder. Sverdet kan være
langt eller kort, enegget eller tveegget, med eller uten dekor.
|
Sverdslire
|
det er funnet vakre slirer av lær
|
Svovlkis
|
lett antennelig mineral (FeS 2) som ble brukt i forhistorisk tid
når man gjorde opp ild.
|
Såld
|
en slags stor sil brukt på arkeologiske utgravninger. I den
blir jorda skyllet eller ristet bort slik at gjenstander ligger
igjen.
|
T
|
|
Tellepinne
|
middelalders system for å holde orden på tellingen
under handel eller ved lessing og lossing av skip. Det ble skåret
inn hakk i trepinner.
|
Tingsted
|
stedet der man samlet seg for å fastsette lover og avsi dommer
over dem som hadde forbrutt seg.
|
Trefliket
|
spenne spenne fra vikingtid med tre armer som står ut.
|
Trell
|
slave
|
Trepanering
|
boret eller saget hull i hodeskallen trolig med flintredskap i
yngre steinalder. I Danmark er det funnet et 20-talls slike skaller.
Trolig har man gjort dette av medisinske hensyn.
|
Tsunami
|
en stor undersjøisk flodbølge som oppstår ved
undersjøisk jordskjelv eller undersjøisk steinskred.
Bølgen ruller under vann til den kommer inn på grunt
vann. Da er den blitt så stor at den slår innover land
med voldsom kraft. Tsunamier forekommer flere steder i verden i
dag.
|
Typologi
|
læren om gjenstanders likhet.
|
U
|
|
Uthus
|
hus på tunet brukt til forskjellige ting annet enn til å
bo i.
|
V
|
|
Vadmel
|
tykk ull som er tovet eller kokt for å få dem tettere.
|
Valkyrie
|
mytiske figurer i den gamle norrøne troen. De kvinnelige
hjelperne til Odin som hentet døde krigere hjem til Odins
hjem Valhalla.
|
Vevsverd
|
sverd brukt til å plukke tråder og slå ned innslag
i oppstadveven.
|
Visir
|
den delen av en hjelm som går ned foran ansiktet og fungerer
som ansiktsbeskytter.
|
Ø
|
|
Øtzi/ismannen
|
en nedfrosset mann funnet i fjellene mellom Italia og Østerrike.
Han levde for 5200 år siden.
|