![]() |
|||
Råstoff, redskap, våpen og smykkerLegenden om St.Sunniva på Selje
En vill vikinghøvding prøvde på denne tiden å hærta riket hennes. Ord om Sunniva nådde fram til han og han ville ta henne til kone. Men Sunniva stod imot både lokking og trusler. Hun ville heller rømme fra landet enn å bli kone til en viking. Hun rømte ut på havet med noen trofaste venner. De tre skipene hennes ble ført mot nord av strøm og vind. De nådde til sist kysten av Norge. Men det røk opp med storm, og båtene kom fra hverandre. En båt dreiv i land ved Kinn i Sogn. Da uveret endeleg la seg, kom Sunniva med resten av følget til den øde øya Selje. Der tok de inn i en hule i fjellet. Øya ble brukt som beite for bøndene inne på fastlandet. Det hente at noen av dyra kom vekk ute på øya. Bøndene mistenkte de hellige for å stjele dyr. På den tiden var det Håkon jarl som rådde i Norge. De klaget til Håkon jarl om dette. Han fòr da med hærfolk for å drepe Sunniva og følget hennes. Sunniva så hærfølget komme ute på havet. De gikk inn i hullen og bad til Gud og sa at de heller ville dø enn å falle i hendene på jarlen. Berget raste da sammen over dem og stengte hullen. Da jarlen og mennene hans gikk i land, fant de ingen, og de drog forundret sin vei. Da Håkon jarl døde, ble Olav Tryggvasson konge i Norge. Det hendte nå underlige ting på Selje. Noen kjøpmenn seilte en gang forbi Selje. Da så de et underlig lys over øya. De ble nysgjerrige og gikk i land. Der oppdaget de at lyset kom fra et menneskehode som rørte på seg. Det hadde en herlig duft. De tok hovudet med til kongen som tok vare på det som en helligdom. Senare dro kong Olav og biskopen til Selje for å granske stedet. Da så de den sammenraste hulen. Der fant de noen menneskebein, men kroppen til den hellige Sunniva var hel og uskadd. Dette skal ha skjedd i året 996. Rundt år 1100 ble det bygget et kloster (link til Kloster) her til ære for St. Sunniva. Alterskapet med Sunniva-figuren stod i Sandtorv-kirka på Austevoll.
|