HJEM
Graving og forskning
Kulturminneloven og fredning
Tidstavle
Arkeologen i arbeid
- registrering og forundersøkelse
- utgravning
- tegning og fotografering
- konservering
- magasin
- arkiv
Arkeologiske forskningsmetoder
Etterarbeid
Dateringsmetoder
- stratigrafi
- typologi
- 14C - metoden
- strandlinjedatering
Paleobotanikk
- pollenanalyse

- makrofossiler
- treartsbestemmelser
Beinmateriale
Forskningsformidling

Om prosjektet

 

Graving og forskning

En viktig del av arkeologens arbeid går ut på å grave fram nye spor etter det fortidige menneske og dets samfunn. Vi kan si at arkeologen graver fram små "kunnskapsbiter" av fortiden. En slik "bit" kan være en ny helleristningsfigur, en pilspiss, et gravfunn, et hus, et ildsted og slike ting. Alle disse "bitene" er funn som gir oss kunnskap om forhistorien.

Men det enkelte funn gir først mening når det blir satt inn i større sammenhenger. Det er gjennom forskning at sammenhenger avdekkes. De arkeologiske museenes samlinger er fulle av "kunnskapsbiter" som kan taes opp på nytt for å revurderes etter hvert som ny kunnskap avdekkes. Slik er det at arkeologens arbeid ikke bare består av avdekking av nytt materiale, men like mye av studier av materiale som finnes i magasiner og utstillinger allerede.

Sett på denne måten er det lett å forstå den store betydningen hvert enkelt funn har og den store betydningen forskning har for å forstå vår fortid og derigjennom også vår samtid. Vi skal her gå litt videre inn og avdekke noen sider ved dette.


Fra utgravningen av Skipshelleren på Dale i Vaksdal kommune.