Bergen museum, De kulturhistoriske samlinger.

Norge har mange bånd til Madagaskar. På 1800-tallet reiste sjøfolk, handelsmenn og misjonærer til Madagaskar, noen for å søke lykken, andre for å ”kristne hedningene”. Gjennom misjon og bistand har Norge vært aktive på Madagaskar helt frem til i dag. Som et resultat av dette har Madagaskar fått en spesiell plass i mange nordmenns bevissthet. Misjonærer førte etnografiske gjenstander hjem til Norge. Mange av disse havnet i museenes magasiner, eller ble utstilt for å fascinere og lokke med det som var eksotisk og annerledes.

Utgangspunktet for utstillingen på Bergen museum er Madagaskar-samlingen som ikke har vært utstilt siden 1950-tallet. Denne utstillingen skal være mer enn en etnografisk utstilling i tradisjonell forstand. Utstillingen vil innreflektere samlingens tilblivelseshistorie. Gjennom et knippe lite kjente historier vises hvordan disse gjenstandene er knyttet til Bergen og norsk misjonshistorie. Mange av gjenstandene i samlingen er skaffet til veie av personer med tilknytning til Bergen misjonsforening og norske misjonærer. Blant giverne er bergenske kjøpmenn, skipskapteiner og annet mannskap, de sistnevnte seilende på misjonsskip, deltakere på hasardiøse handels- og utvandringsekspedisjoner til Madagaskar m.m., samt misjonærer. Hvorfor samlet misjonærer og andre reisende på etnografiske gjenstander? Hvilken rolle spilte etnografisk representasjon i misjonsvirksomheten? Hvilke bilder av oss selv og ”de andre” reflekterer en slik samling?

Det er blitt hevdet at når materielle objekter fra andre deler av verden samles inn og blir til etnografiske samlinger, innlemmes de i en ny sammenheng og blir del av en vestlig materiell kultur. Her får de nye betydninger som vel så mye reflekterer verdier og perspektiver til innsamlerne, museene, kuratorene og publikum, som til dem som opprinnelig laget dem.  Hvordan kan Madagaskar-samlingen ikke bare si noe om Madagaskar – men også noe om oss selv, om Bergen og Norge?

Mange hevder at det er en sammenheng mellom museenes tradisjonelle vektlegging av det visuelle og det koloniale blikket, spesielt i etnografiske museer. Publikum skulle nærme seg gjenstandene, pent plassert i glassmontre, med blikket – et blikk som både fikserer og dominerer. I dette prosjektet er det nettopp det koloniale blikket i norsk versjon vi ønsker å løfte frem og problematisere. Gjennom arbeidet med dette prosjektet har vi ambisjoner om å utvikle nye måter å utfordre et slikt blikk på, som også inviterer til aktiv publikumsdeltakelse.

Foto:NMS Archives