Det er i denne undersøkelsen så langt identifisert fem ulike klebersteinstyper i Mariakirkens originale murverk fra middelalderen. Av disse har det så langt lyktes å stedfeste fire klebersteinstyper til konkrete brudd. Bruddet på Urda i Bømlo har vært et stort brudd og har levert to typer kleber. Store leveranser er også kommet fra bruddet på Lyse, nær Lysekloster, og i tillegg er noe stein kommet fra Hana i Vaksdal. I Mariakirkens vestfront og sørportal er det brukt en hardere, serpentinholdig kleber - men vi har hittil ikke funnet bruddet. I tillegg finnes det et mindre antall kleberstein av ulike typer som vi ikke har kunnet identifisere med sikkerhet. De fleste av disse regner vi med er knyttet til reparasjoner og restaurering i ulike tidsperioder – og kommer sannsynligvis fra andre middelalderbygninger som i dag er revet. I deler av murverket har det imidlertid vært brukt andre steintyper til reparasjoner, og en av de mest populære er kvartsitt, sannsynligvis fra steinbruddene på Nygårdshøyden (Dragefjellet og Rosenberghagen) som leverte mye stein til byens murer på 1800-tallet. Kvartsitt er svært hard, men den grålige fargen ligner litt på kleberstein.

I stein fra andre middelalderbygninger som har blitt undersøkt som del av dette prosjektet, er det også identifisert klebersteinstyper fra andre brudd. Den eldste steinbygningen i Bergensområdet var Munkeliv kloster på Nordnes (tidlig 1100-tall). I de bevarte restene fra murverket er det påvist leveranser fra stein Russøy, ved Reksteren i Tysnes - og muligens fra Kvernes i Samnanger.

Rundt 1130-1150 kom de første leveransene av kleberstein fra Urda på Bømlo. De gikk både til Mariakirken, Domkirken, Korskirken og til Nonneseter klosterkirke. I 1146 starter byggingen av Lyse kloster med stein fra det lokale bruddet der. Urdabruddet tømmes nå for stein og Lyseklosterbruddet overtar leveransene til Mariakirken og Domkirken. Rundt 1150 – 1160 leveres en serpentinholdig, hard kleber til andre byggetrinn i Mariakirken. Den finner vi igjen i sørportalen og i vestfront av kirken. Denne klebertypen har så langt ukjent opphav. Stein fra Hana i Vaksdal (klebersteinskonglomerat) leveres til de øvre deler av sørportalen i Mariakirken og til Domkirkens nordmur. I tiden mellom 1220 – 1300 synes det som om leveranser fra steinbruddet ved Lyse Kloster er hovedleverandør til steinbygninger i Bergen.