HJEM
Graving og forskning
Kulturminneloven og fredning
Tidstavle
Arkeologen i arbeid
- registrering og forundersøkelse
- utgravning
- tegning og fotografering
- konservering
- magasin
- arkiv
Arkeologiske forskningsmetoder
Etterarbeid
Dateringsmetoder
- stratigrafi
- typologi
- 14C - metoden
- strandlinjedatering
Paleobotanikk
- pollenanalyse

- makrofossiler
- treartsbestemmelser
Beinmateriale
Sedimentologi
Humanistiske fag
Forskningsformidling

Om prosjektet

 

Graving og forskning

En viktig del av arkeologens arbeid går ut på å grave fram nye spor etter det fortidige menneske og dets samfunn. Vi kan si at arkeologen graver fram sm� "kunnskapsbiter" av fortiden. En slik "bit" kan v�re en ny helleristningsfigur, en pilspiss, et gravfunn, et hus, et ildsted og slike ting. Alle disse "bitene" er funn som gir oss kunnskap om forhistorien.

Men det enkelte funn gir først mening når det blir satt inn i større sammenhenger. Det er gjennom forskning at sammenhenger avdekkes. De arkeologiske museenes samlinger er fulle av "kunnskapsbiter" som kan taes opp på nytt for å revurderes etter hvert som ny kunnskap avdekkes. Slik er det at arkeologens arbeid ikke bare består av avdekking av nytt materiale, men like mye av studier av materiale som finnes i magasiner og utstillinger allerede.

Sett på denne måten er det lett å forstå den store betydningen hvert enkelt funn har og den store betydningen forskning har for å forstå vår fortid og derigjennom også vår samtid. Vi skal her gå litt videre inn og avdekke noen sider ved dette.


Fra utgravningen av Skipshelleren på Dale i Vaksdal kommune.