ELDRE UNDERSØKELSER
	- I 1840-årene fikk stiftsamtmann W.F.K. Christie nyss om "store Dynger eller Houger af Reensdyr-been og Horn" i fjellene ovenfor Eidfjord. I hans sykefravær ble brorsønnen cand.theol. Wilh. Koren sendt for å undersøke dette i 1840. Christie skrev så en kort artikkel om saken i Urda i 1842. C.M. Falsen hadde i en bok uttalt at samer, "finner" var urfolk her i landet noe som også Knut Lem i sin bok fra 1767 hadde utrykt. Dette var bakgrunnen for at Christie ønsket å undersøke bosetningssporene ved Sumtangen. W.F.K. Christie.
	- I 1860 dro riksantikvar N. Nicolaisen inn på Vidda for å undersøke forholdene. Lokale folk fra Garen sa de mente det måtte være "finner" som holdt til inne på Sumtangen; men med dette mente de ikke folk "af dette folkeslag (d.v.s. i vår språkbruk samer), men derved kun forstod mennesker, som havde levet for saa lang tid siden, at ingen vidste noget om dem." Fra dette og fra det han fant sluttet Nikolaisen at funnene på Sumtangen var resultat av årelang bruk av folk som lå på reinfangst. Og det kunne ikke være snakk om noen urbefolkning. Det ble funnet et stykke av et kleberkar, en jernstang, skive av kleberstein og to klinknagler.
	- I 1890 fikk skolelærer B.E. Bendixen hånd om to pilspisser av skifer fra Sumtangen. Han mente at en av disse kunne få en til å tenke på samene, men var ikke villig til å støtte hypotesen om at dette viste til en samisk urbefolkning på Vidda. Bendixen besøkte Sumtangen og Store Krækkja i 1891 og 1892 uten å avklare dette nærmere. To fragmenter av skiferspisser kjøpt av skolelærer B.E. Bendixen i 1890 i Osa i Ulvik.
	- Professor Yngvar Nielsen dra til Store Krækkja i 1908 og undersøkte tuftene der. Han fant bl.a. en pilspiss av jern, et jernspyd og to knivblader av jern og konkluderte at det var jernalderfolk som jaktet rein her og noe samisk urfolk kunne det ikke være snakk om.
	- Sumtangen ble så undersøkt av kaptein Hjalmar Negaard i 1909 og -10. Negaard reiste over store deler av vidda; reiserute 1909 og 1910 >>. Han undersøkte flere kulturminner. Han sorterte kultuminnetypene han fant slik: Stenboder av yngre dato, Bopladser, Utkikshytter, Rengraver og Andre primitive fangstanordninger. Biblioteksøk: Negaards artikkel i Bergens Museums Årbog 1912 >>> Kam funnet utenfor østre bod på Sumtangen.
	- Så i 1939 foretok konservator Johs. Bøe undersøkelser på Sumtangen. (Bøe)
	- I 1972 til 1974 og i 1977 ble området undersøkt i forbindelse med HTK-prosjektet (Hardangerviddaprosjektet for tverrvitenskaplig kulturforskning). (Otto Blehr) Noen vakre funn >>>
	- I 2004 gjenopptok vi arbeidet på Vidda. Vi staret med undersøkelser på Sumtangen. I 2005 fortsatte arbeidet her mens vi i 2006 foretok undersøkelser ved Storekrækkja og ved Ørteren (Årboka)