|
Verdens eldste nisse?
Et sted på Vestlandet, for ikke lenge siden, ble
deler av en gravhaug rasert. I utkast-massen fra haugen
ble det funnet en mengde små bein, noen lær- og tøybiter, en jernklump, en liten
bergkrystall, nøtteskall, frø og korn. Alt sammen var
brunfarget av humussyrer - og delvis forvitret - så vi
kan med rimelig sikkerhet anta at det har ligget lenge i
jorden.
Ved seksjon for osteologi på Zoologisk museum har vi
skjeletter av alle norske virveldyr og beinfragmentene
ble derfor brakt dit for å finne ut hvilken art de
tilhører.
Det var tidlig klart at beina er av pattedyr, og på
grunnlag av skallens og tennenes form kunne vi også
fastslå at de tilhører et voksent individ i gruppen
herredyr (Primater). Bekkenets utforming viser at
vesenet gikk på to bein. Målinger, bl. annet av
lårbeinets (femur) lengde, tyder på at det var mellom 12
og 17 cm høyt, mens kraniets markerte øyenbrynsbue
(supraorbitale) indikerer at det er en hann.
Vi været en sensasjon - en "ny" art for Norge.
Lærstykkene og tøybitene er også undersøkt. Vi har
klart å identifisere skinn fra to ulike arter, husmus og
spissmus. Noen av tøybitene er vevd av spunnet myrull. I
mikroskop ble det observert små blå pigmentkorn på
myrullfibrene. Et stort tekstilstykke viste seg etter
forsiktig vasking, med et kjent vaskemiddel, å være rød
filt formet som et kremmerhus. Jernklumpen, som var
festet til beltet, ble røntgenfotografert (se røntgenbilde) og viste seg å
inneholde noe som ligner svært på en beltespenne. Frøene er bestemt til bygg, valmue, sesam
og fenikkel.
På tross av utallige litteratursøk og kontakter med
andre faggrupper, spesielt innen anatomi, klarte vi ikke
å finne beskrivelser av europeiske primater som lignet
"vårt" skjelett. Nøkkelen til løsning av gåten fikk vi
først da en kollega viste oss bokverket "Gnomes" av
Huygen & Poortvliet. Da ble det klart at vi trolig
har funnet et nisseskjelett.
Både nissens tilhørighet blant primatene (se slektstre) og de funn som ble
gjort sammen med beina passer til den konklusjonen. I
litteraturen blir voksne nisser beskrevet som 15 cm høye.
Hannen er iført rød filtlue, blå kofte, skinnbukser og
belte med spenne. I en skinntaske, som alltid bæres i
beltet, oppbevarer han sitt verktøy, litt småknask og
medisinske remedier.
Nisser lever trolig ganske spredt og de blir svært
gamle, 400 år er ingen uvanlig alder. Følgelig har det i
løpet av nissens 2000 årige historie her til lands ikke
dødd særlig mange nisser. Dette kan være en årsak til at
det ikke tidligere, så vidt vi kjenner til, er funnet
skjeletter av nisse i Norge.
Gravhaugen der funnene er gjort er ikke totalgravet
og vi vet ikke om det er en mann eller kvinne som er
gravlagt der. Det vi imidlertid vet, er at den som ble
gravlagt må ha blitt transportert til gravstedet på ett
eller annet vis, og det er naturlig å anta at hest og
kjerre ble benyttet. Ekstraordinære saker er ikke funnet
sammen med nissebeina, kun slikt som hører dagliglivet
til. Dette faktum gjør at vi mener at nissen ikke er
gravlagt, men at han ved en tilfeldighet fulgte med da
hans husbond? ble brakt til gravstedet. Kanskje er det å
trekke forhastede konklusjoner, men vi ser ikke bort fra
at det nettopp her uttrykket "at nissen blir med på
lasset" stammer fra.
Nissen er utstilt i vestibylen
ved De naturhistoriske samlinger Muséplass 3
_________________________________________________________
sist oppdatert av Tore
Fredriksen 12 December, 2003 
|
ENGLISH PAGES